Presset til å jobbe

ELLINGSRUD: En basketball farer gjennom lufta og treffer Elise Lang i ansiktet under en gymtime i 1991. Siden har hun hatt store helseplager. Kampen for å få rettighetene hun har krav på hos Nav, har vært årelang.

Lang fikk godkjent yrkesskade året etter, men har ikke fått dekket behandlingsutgifter. Senere har hun tatt mer utdanning og forsøkt å jobbe i perioder. Men etter en bilulykke i 2004, ble nakkeskaden verre, og smertene for store. Lang fikk også ryggproblemer.

På et tidspunkt gikk Lang med på å oppsøke psykolog. Psykologen konkluderte raskt med at Lang ikke var psykisk syk.

Skrev feil i journalen

Likevel stemplet Navs lege «somatiseringslidelse» i sykejournalen. Det blir fremdeles brukt mot henne i forsikringssaken etter bilulykken, og i møte med Lånekassen.

– Nav har også skrevet om spesialistvurderinger, slik at de endrer meningsinnhold, sier Lang.

I 2006 viser en skjelettscintigrafi store skader på kjeve og nakke som tidligere røntgenbilder bare har kunnet antyde. Sener er overstrukket og virvlene sammenpresset. Nav overser funnene.

Lurt av saksbehandleren

I 2006 blir Elise Lang oppringt av en ny saksbehandler i Nav, som vil gi henne uføretrygd. Saksbehandleren mener hun oppfyller vilkårene, og hun trenger bare å sende en ny søknad. Senere får hun beskjed om at saksbehandleren har sluttet. Søknaden er avslått.

Nå starter Nav et hardkjør for å få Elise Lang tilbake i arbeid.

– Saksbehandleren ringte meg tidlig om morgenen, før kontoret åpnet klokka åtte. Truslene kom aldri skriftlig, bare i telefonen. Det var ren terror, sier hun.

I januar 2007 får Lang beskjed om at hun skal søke attføring. Til tross for legenes anbefalinger om mer behandling først, insisterte Nav på attføring.

– Jeg kaller det utpressing. Nav truet med å stoppe rehabiliteringspengene mine og sende meg på sosialen. Da torde jeg ikke annet, sier Lang.

En uke senere blir Lang oppringt. Saksbehandleren hadde fått Nav Arbeid til å hastebehandle søknaden. Den var innvilget. Lang blir bedt om å trekke søknaden om uføretrygd.

– Saksbehandleren sa det ikke var noen grunn til at jeg skulle opprettholde søknaden, ettersom jeg «ønsket» attføring. Deretter stoppet hun rehabiliteringspengene og dro på ferie.

Elise Lang ble presset ut i arbeid. Det tilrettelagte arbeidet viste seg å være jobb i et bilvaskefirma.

Tvunget til tungt arbeid

Med store smerter i nakke, rygg og armer skulle hun vaske, fjerne logoer og rygge på plass bilene. Arbeidet innebar også bruk av tunge maskiner. Etter kort tid pådro hun seg en alvorlig nakkeprolaps.

Likevel fullførte hun avklaringsprogrammet, av frykt for at hun måtte starte på ny attføringsrunde senere. Etter endt program, blir det konkludert med at arbeid ikke er forenlig med hennes helse. Den samme konklusjonen kommer Nav arbeid og Nav forvaltning til.

Nav Klage og anke skriver senere i sitt avslag om uføretrygd: «Hun hadde stort fravær, hovedsaklig udokumentert».
- Dette er helt feil. Det ble plutselig tatt i bruk stemlingsmaskin, og alle fikk ikke informasjon om dette. Vi fikk beskjed om at det ikke var av betydning å stemple, da det bare var de "faste ansatte" på bilvasken som måtte stemple, sier Elise Lang.
Hun skal ha tatt det opp med sin kontaktperson, som mente det ikke spilte noen rolle for hennes sak.
- Men dette oppfattes antakelig som at jeg skoftet arbeidet, sier Lang.

I april 2008 taper Elise Lang ankesaken i Trygderetten. De konkluderer med at hun kan ha utviklet en somatiseringslidelse, og ønsker at hun gjennomgår en mer helhetlig utredning før ny attføringsrunde kan prøves ut.

I dag mottar Elise Lang uførepensjon fra Statens Pensjonskasse. Denne vil opphøre i juni dersom hun ikke får innvilget uføretrygd fra Nav. Saken ligger nå hos sivilombudsmannen.

– Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre dersom jeg taper der også, sier Lang.

Publisert torsdag 26. februar 2009 kl. 00:00.
Sist oppdatert torsdag 26. februar 2009 kl. 10:54.