- Ingen kan lukke munnen min!

ROMSÅS: - Når man har opplevd så mye sjukt i livet, er man bare glad for å komme ut av det helvete som har vært. For meg er det aller viktigste at jeg slipper å se søsknene mine bli banka hver dag, sier Sara Hilal alvorlig.

Stolt av å ha overlevd

Den 25 år gamle muslimske jenta kom fra Irak til Norge på familiegjenforening da hun var elleve år gammel. Familien flyttet etter hvert til Romsås, der Hilal gikk på skole. Det var da helvetet startet.

I fem år ble hun misbrukt og slått av stefaren sin, inntil hun tok mot til seg, rømte hjemmefra og anmeldte forholdet.

Sammen med journalist Eva Norderhaug har hun nå skrevet boka "Djevelens datter", der hun forteller sin historie under pseudonymet Sara Hilal.

- Jeg tenkte ikke så mye over det jeg hadde opplevd før jeg skrev boka. Først da jeg leste hva som sto skrevet svart på hvitt under redigeringen, skjønte jeg virkelig hva jeg hadde vært gjennom. Da ble jeg stolt av at jeg har overlevd. Heldigvis har jeg en sterkt psyke for det kunne ha gått så mye, mye verre.

- Hvorfor har du skrevet denne boka?

- Fordi jeg var sint. Jeg ville få ut min versjon av det som hadde skjedd, ikke bare hans (stefarens journ.anm.), for det hadde lenge versert mange rykter rundt det. I tillegg ønsker jeg gjennom denne boka å hjelpe folk som er eller har vært i samme situasjon. I tiden før jeg rømte var alt helt svart og jeg trodde jeg var den eneste i verden dette skjedde med. Det er godt å vite at du ikke er alene, sier Hilal.

- Dropp religionspraten!

16 år gammel fikk hun hjelp av en venn og rømte fra Romsås og bodde en stund på Grünerløkka. Kun en håndfull personer fikk vite hvor hun bodde.

- Når du fra du er liten blir fortalt at du er udugelig, et null og at Gud straffer deg, begynner du å tro på det til slutt. Det er ikke bare, bare å komme seg vekk. Det tok meg mange år før jeg skjønte at dette ikke var min feil, forteller hun ettertenksomt.

Da Hilal gikk til politiet, fikk hun endelig den hjelpen og støtten hun trengte.

- Verken barnevernet eller rektor på skolen hadde grepet inn tidligere, selv om de hadde sett faren min true meg. De var redde, og jeg tror mye av grunnen til at ikke noe ble gjort dreier seg om mangel på kunnskap. Men dette handler ikke om religion eller kultur eller hvor vi kommer fra. Ingen barn skal måtte oppleve noe sånt uansett hvor i verden man er fra, så vær så snill: Dropp religionspraten! Jeg er drittlei av fordomsfulle mennesker. Vi lever ikke i steinalderen lenger!

Ti år i fengsel

I rettssaken som fulgte ble stefaren dømt til ti års fengsel for incest og familievold. Fortsatt er Hilal nødt til å leve på hemmelig adresse for at ikke stefaren eller noen fra hans omgangskrets skal finne henne.

- For min del kunne gjerne straffen vært mye lenger. Jeg skulle ønske jeg aldri kom til å møte ham igjen. Jeg har ofret veldig mye, og jeg skulle gjerne sluppet å leve sånn som jeg gjør nå. Det handler om min frihet, eller rettere sagt mangel på frihet. Jeg kan ikke gå fritt og gjøre som jeg vil, men alt har vel en mening, sier Hilal.

- Er du noen gang redd?

- Nei, jeg er ikke redd for noe menneske. Hvis noen skal ønske å ta livet av meg for at jeg sier min mening, så er ikke dette en verden jeg vil leve i. Jeg har mine sterke meninger og ingen kan lukke munnen min. Det er ingen andre enn Gud som kan dømme meg.

Publisert tirsdag 02. juni 2009 kl. 00:00.
Sist oppdatert tirsdag 02. juni 2009 kl. 11:56.